Teksttanken

Teksttanken

Velkommen!

Teksttanken inneholder mine petiter om medier og kommunikasjon i Ny tid og fagbladet Kommunikasjon, og mine skriblerier i Farmasiliv og Apotekteknikeren.

Den beste medisin (Farmasiliv nr 3 - 2017)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Mon, August 28, 2017 12:31:21

Et Google-søk på “den beste medisin” gir over 20 000 treff på ting som anses som “medisin” uten å være det. Dette er noen av tingene som omtales som den beste medisin: Jobben, sjokolade, pels, trening, selskap, søvn, maling og suppe.

For min del er hagen den beste medisinen som ikke er medisin.

Hadde noen fortalt meg for 20 år siden at jeg skulle bli typen som koser meg med hagearbeid, hadde jeg bare ristet på hodet og ledd av dem. Men nå er jeg altså der. Jeg kan holde på i timevis med gressklipping, luking og planting. Og blir jeg sliten, kan jeg når som helst ta en velfortjent pause i min nyinnkjøpte hengekøye, hvor jeg kan ligge på rygg og beundre arbeidet jeg har gjort.

Det er faktisk vitenskapelig bevist at hagearbeid er “den beste medisin”. Professor Marianne Thorsen Gonzalez ved NTNU har forsket på hagearbeidets virkning på mennesker med depresjon, og funnet ut at hagearbeid virker positivt på depresjon, angst og stress. Omtrent samme resultat fikk en gruppe danske forskere ved Universitetet i Århus som undersøkte det samme.

Dessverre må jeg også ty til ekte medisin mens jeg holder på, for med alderen har jeg også utviklet en heftig pollenallergi. Men med en cetirizin under vesten funker det greit. God sommer!




  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post101

Som en vaksine (Farmasiliv nr 2 - 2017)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Mon, August 28, 2017 12:28:53
Det organiserte arbeidslivet er som en vaksine – den fungerer bare hvis mange nok har tatt den.

«Hæ?» tenker du kanskje. «Hva mener du med det?»

Ok, jeg skal forklare: Det norske arbeidslivet fungerer godt, og mye av årsaken til det er at både arbeidstakere og arbeidsgivere er organisert. Arbeidstakerne i fagforeninger og hovedorganisasjoner som YS, LO og Unio – arbeidsgiverne i arbeidsgiverforeninger og hovedorganisasjoner som NHO, Virke og Spekter.

«Den norske modellen» betyr at arbeidslivet er bygget på et samarbeid mellom arbeidstakernes organisasjoner, arbeidsgivernes organisasjoner og staten. Det er gjennom dette samarbeidet vi har fått på plass mange av de godene vi tar for gitt i Norge i dag.

Noen mener at fagforeninger og organisering er gammeldags og avleggs. De tar feil, i virkeligheten er det motsatt. Dette er verken avleggs eller gammeldags, det er en forutsetning for at systemet skal virke.

Andelen norske arbeidstakere som er organisert i en fagforening synker, og det er uheldig for hele samfunnet. At flertallet av både arbeidstakere og arbeidsgivere er organisert er nemlig avgjørende for at den norske modellen skal fungere.

Eller for å si det på en annen måte: Det organiserte arbeidslivet er som en vaksine – den fungerer bare hvis mange nok har tatt den.



  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post100

Rett i vasken (Farmasiliv nr 1 - 2017)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Thu, February 16, 2017 08:55:24

Jeg har dårlig samvittighet. Skikkelig dårlig samvittighet.

Ok, her er historien: Jeg ryddet i kjøleskapet her om dagen, og kom over en rekke med glass i øverste hylle – glass med innhold som var gått langt over dato. Det var syltetøy, agurker, sennep, valnøtter i honning – og antibiotika til katt.

Jeg husker ikke helt hva som feilte katten, for den lille flakongen med flytende antibiotika hadde stått der lenge. Mens jeg helte agurker, sennep og valnøtter i honning i søpla, kom jeg i farten til å helle ut antibiotikaen i vasken. Det var ikke mye, bare noen få centiliter, men likevel. Jeg ble umiddelbart grepet av en forferdelig dårlig samvittighet. Dette KAN du ikke gjøre! Hva med miljøet, hva med faren for antibiotikaresistens, og muligheten for at noen – eller noe – får i seg det jeg ikke gadd å levere på apoteket?

Fy, så teit jeg følte meg. Senere på dagen ryddet jeg i medisinskapet – og da var jeg ekstra påpasselig med å putte absolutt alt det gamle jeg fant i en egen pose. Selv gammelt, tørt plaster puttet jeg oppi der. Og så reiste jeg til apoteket og leverte hele greia til en hyggelig apotekteknikerdame i skranken.

Takk for at noen tar ansvaret for at gamle legemidler havner på riktig sted! Som altså ikke er i kjøkkenvasken. Aldri mer.




  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post99

Viagra? Jeg?!? (Farmasiliv nr 5 - 2016)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Thu, February 16, 2017 08:54:06

På pulten min på kontoret har jeg liggende en pakke Viagra. Det er det første man ser når man kommer inn på kontoret mitt, og det fører til en del interessante samtaler med mine kollegaer.

Jeg skynder meg å si at den er bestilt i forbindelse med en sak i Farmasiliv.

Men jeg klarer liksom ikke å legge den vekk heller, fordi jeg synes det er interessant å se reaksjonene fra dem som kommer inn.

Jeg har full forståelse for at noen trenger Viagra, altså, og skal ikke latterliggjøre det på noen som helst måte. Jeg er bare ikke kommet dit selv - ennå.

Det er måten jeg bestilte det på som er interessant. Det tok kun noen få minutter på nett for å få legeerklæring og resept. Legen som satt i den andre enden svarte sporenstreks på min «søknad». Det samme gjorde han for min kollega som gjorde en tilsvarende øvelse. Artikkelen om den tvilsomme praksisen kan du lese i forrige utgave av Farmasiliv.

Det er mulig at denne legen eksisterer på ordentlig, men jeg tror ikke på at han sitter parat døgnet rundt for å svare på henvendelser fra hele verden. Jeg tror han er en maskin. En pc som er plassert et eller annet sted i utlandet, og som svarer automatisk ja så lenge skjemaet er noenlunde greit utfylt.

En ting er at denne praksisen er etisk betenkelig og kanskje ulovlig – og veldig dyr (tusen kroner for "konsultasjon" via nett), et annet spørsmål er om dette er en utvikling vi ønsker. At flere og flere av våre mest private behov skal ivaretas av maskiner.

Du som jobber i apotek er heldigvis ikke en maskin. Tro det eller ei, men jeg vil heller se deg inn i øynene og bestille pinlige legemidler enn å bli ekspedert av en server som står i en kjeller et eller annet sted i verden.







  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post98

Et ok patent? (Farmasiliv nr 4 - 2016)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Thu, February 16, 2017 08:53:19

ape nett okt

ape tok nett

en kote tapt

en paktet to

en tok tapet

poetkatten

nekta potte

et ok patent

Du skjønner kanskje ikke hvor jeg vil hen med disse anagrammene? Trolig ikke, så la meg forklare: I oktober åpnes det for «ekte» nettapotek i Norge. Da kan hvem som helst når som helst bestille reseptpliktige legemidler i et norsk nettapotek. Lovendringen som gjorde dette mulig, gjelder fra 1. januar, men først nå er alle nødvendige systemer på plass, melder Direktoratet for e-helse.

Som du vil se et annet sted i dette bladet har det ikke vært vanskelig å bestille reseptpliktig tidligere heller, og de som har dristet seg til å bestille fra et ulovlig utenlandsk nettapotek har kunnet bestille hva som helst når som helst i mange år allerede. Men de har så klart aldri visst om de har fått ekte medisin, giftpiller eller sukkertøy. Det vet de nå.

Så hva betyr «ekte» nettapotek for deg? I begynnelsen tror jeg ikke konkurransen fra nettet vil være merkbar – flere vil sågar kunne bli ansatt for å ta seg av plukking og pakking av postordremedisinen. Men hva skjer om ett år? Fem år? Ti år? Det er det ingen som vet. Det som er sikkert er at apotekbransjen er et spennende sted, og enda mer spennende vil det bli å følge utviklingen framover. I framtida vil vi få vite om dette er «et ok patent».





  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post97

Vi streiker! (Farmasiliv nr 3 - 2016)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Thu, February 16, 2017 08:52:27

En vakker dag da jeg gikk i andre eller tredje klasse på barneskolen, var vi noen driftige elever som bestemte oss for å streike. Jeg husker ikke helt hva vi streiket for, og vi hadde bare en vag ide om hva streik var. Sikkert noe vi hadde lært av foreldrene våre. Skjettenbyen, der jeg vokste opp, var nemlig rimelig proletaristisk i de brun-oransje 70-årene.

Streiken gikk ut på at vi gikk rundt skolebygget og ropte «vi streiker» helt til skoleklokka ringte inn. Så løp vi inn og satte oss lydig tilbake på plassene våre.

Siden den gang har jeg opplevd en rekke streiker fra sidelinja, det er først de siste åra jeg virkelig har fått innsikt i hvordan dette med streik egentlig henger sammen. I mine to og et halvt år i Parat har jeg vært med på noen, og hver gang dukker det opp noen som hevder at streik er gammeldags og har utspilt sin rolle. «Nå må de fagforeningsidiotene finne en annen måte å løse dette på», skriver hissige nettdebattanter.

De tar feil.

Det norske arbeidslivet er basert på et samarbeid mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten. Vi har et system der alle parter er enige om hovedlinjene, og om at vi kan ta i bruk noen maktmidler, eller «våpen» om du vil, i de få tilfellene der det er tvingende nødvendig. Det er ikke mange streiker i Norge i forhold til mange andre land - fordi partene i arbeidslivet er så enige om at systemet vårt er det beste for hele samfunnet. Norge kåres gang på gang til verdens beste samfunn - og samarbeidet i arbeidslivet er en forutsetning for dette.

Hele systemet er basert på at arbeidstakerne selger sin arbeidskraft, og at arbeidsgiverne kjøper den. Det er et gjensidig bytteforhold. Streik er arbeidstakernes eneste maktmiddel hvis det ikke er mulig å bli enige med arbeidsgiverne. Og det fungerer. Som regel går man noen få runder med «vi streiker» før klokka ringer, og man kommer fram til en løsning som alle kan leve med. Og så går arbeidslivet videre.



  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post96

Troll i ord (Farmasiliv nr 2 - 2016)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Tue, May 24, 2016 14:40:22
«Se å få fjerna det dyret.»

«Fjern heller det svinet som faen ikkje e norsk engang.»

«Jævla utlending as. Harald er sjef. Hun burde bli hengt på et offentlig sted.»

Dette er blant kommentarene politiker Hadia Tajik (Ap) fikk i VGs kommentarfelt nylig, da hun uttalte at hun prinsipielt var mot monarki. Den dagen stengte VG ute mellom 50 og 100 brukere fra kommentarfeltene sine.

«Er det noen jeg blir kvalm av er det deg! Fyfaen for en råtten landsforræder du er», fikk Venstre-leder Trine Skei Grande beskjed om på Twitter forleden.

Er dette greit? Nei, selvfølgelig ikke. De som driver denne type hets – og det er mange av dem – er det vi kaller nett-troll. Frustrerte og kunnskapsløse mennesker som sitter alene med pc eller telefon og lirer av seg de styggeste ting. Hvor ble det av den gode gamle folkeskikken? Hva skjedde med å skaffe seg et minimum av kunnskap før man blir med i diskusjonen? Det snakkes mye om mobbing blant barn – men det viser seg at voksne ikke er det spor bedre.

Det mest fascinerende er at trollene skriver under fullt navn, på Facebook og i kommentarfeltene. Hadde de samme menneskene sagt det samme hvis de sto ansikt til ansikt med Hadia? Ansikt til ansikt med våre hovedtillitsvalgte? Eller i en stor forsamling mennesker? Tror ikke det, nei. For det er det det handler om – alt du skriver på nettet er offentlig, også det du skriver i en lukket gruppe. Du vet aldri hvem som kan finne på å klippe ut dine uttalelser og spre dem videre, med ditt navn klistret på. Derfor er regelen enkel: Det du skriver på nett, skal du også kunne si ansikt til ansikt med den du omtaler.

Vi har sett tendenser til nett-troll også på Farmasiforbundets Facebook-grupper og websider. Da Farmasiforbundet åpnet for kommentarer på websidene i 2010, eksploderte det, med mishagsytringer og direkte hets mot forbundets hovedtillitsvalgte i forbindelse med lønnsoppgjøret. Dette gikk naturligvis sterkt inn på dem som ble angrepet.

Så: Skjerp dere, alle skruppelløse nettdebattanter der ute! Oppfør dere, og bruk folkeskikk! Argumenter saklig og med fakta som kan dokumenteres. Hvis ikke, kan du ende opp som et troll. Husk at troll er dumme, stygge og har en tendens til å sprekke.




  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post95

Kors banker morter (Farmasiliv nr 1 - 2016)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Tue, March 29, 2016 11:45:31
Jeg liker logoer. De sier noe om bedriften eller foretaket de representerer. I Farmasiforbundet brukte vi tidligere den tradisjonsrike morteren i logoen vår, du vet den som man i tidligere tider brukte til å knuse og blande ingrediensene til medisiner i, og som noen også har stående på kjøkkenet. Morteren er et av tre universelle symboler på apotek, sammen med slangen som snor seg rundt en stokk, symbolet til den greske guden for medisin og helbredelse Asklepios, eller hygieneguden Hygieas beger – og det grønne korset.

Både morteren og slangen er nå på vikende front – nå er det oftere og oftere det grønne korset du må se etter hvis du er på apotekjakt. Slik har det lenge vært i en del andre land, for eksempel sydover i Europa. Du har kanskje vært på desperat jakt etter for eksempel mageregulerende midler i Sydens land? Da har du helt sikkert vært på grønt kors-jakt.

Nå er det grønne korset også i ferd med å erobre Norge. I fjor høst iførte Vitusapotek seg sin nye drakt – ny logo med det grønne korset som bærende symbol. Ut med den gamle morteren – inn med korset. Fra før har Apotek 1 et hvitt kors på grønn bakgrunn i sin logo – altså en variant av det samme korset. Også Boots bruker korset både på fasader og inne i offisinet. Dermed har alle de tre største apotekkjedene korset som symbol. Også sykehusapotekene bruker korset, om enn i en litt annen form og farge. Ditt Apotek er de eneste som fortsatt bruker den gode, gamle slangen.

Det grønne apotekkorset er egentlig fransk – da franske apotek ikke lenger fikk lov til å bruke det røde korset, byttet de rett og slett ut fargen til grønt, som trolig symboliserer plantene medisiner lages av. Nå har det franske korset erobret store deler av Europa. Kanskje blir det grønne korset et universelt apoteksymbol over hele verden? Jeg skal følge med og lover å oppdatere deg på temaet en gang i fremtiden. Grønt kors på halsen!




  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post94

Tradisjon, sier folk (Farmasiliv nr 5 - 2015)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Tue, March 29, 2016 11:43:09
Nettene har blitt lange og kulda er i ferd med å sette inn. Det nærmer seg jul, med andre ord. Og når det nærmer seg jul, hives alle apotekprinsipper over bord. Vekk med medisiner og faglig fokus, inn med juletradisjonsvarene.

For hør bare her hva landets legemiddelfaghandler tilbyr mens julenissen gjør klar sine siste presanger i verkstedet sitt: Sennep, brente mandler, eple- og
kaneldrops, lakrisdrops, julekaffe, mokkabønner, marsipankuler og peppernøtter.

Hvorfor selger apotekene sennep? Hvorfor ikke ketsjup? Eller thousand island? Ja, jeg vet at sennepsplanter ble regnet som en droge i tidligere tider, men likevel. Hva i all verdens land og rike har dette på apoteket å gjøre? Det er tradisjon, sier folk. Jo da, men til langt inn på 50-tallet var astmasigaretter også tradisjon.

Ja, du leste riktig – astmasigaretter. Astmatikere ble nemlig anbefalt å røyke astmasigaretter, for eksempel «Apoteker Hopstocks astmasigaretter», som kom i apoteknøkterne tipakninger og var produsert i Kragerø. I dag virker dette fullstendig vilt, i en tid hvor det å trekke noe annet enn ren luft ned i lungene er bortimot bannlyst. Nesten like vilt som sennep og marsipankuler blandet med Ibux, Postafen og Bricanyl. God jul!






  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post93

Jeg vil ha blå! (Farmasiliv nr 4 - 2015)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Tue, October 13, 2015 23:26:30
– Det er min tannbørste!
– Nei det er min! Men jeg vil ha blå!
– Nei, jeg vil ha blå! Au! Du kan ikke slå meg for det!
– Jo, jeg vil ha blå!

Sånn kan det høres ut en helt vanlig kveld hjemme hos meg når to sønner skal gjøre unna kveldsstellet. I min naivitet kjøpte jeg nye tannbørster på Coop-en forleden – en blå og en oransje. Nå krangler gutta så busta fyker (bokstavelig talt) om hvem som skal bruke den blå. Resultatet av krigen er så langt at begge bruker den blå, og den oransje står og skinner for seg selv, ren og ny og ubesudlet.

– Du må kjøpe nye tannbørster, får jeg beskjed om. Ja, jeg må vel det da, skal det bli mulig å få gutta til sengs uten å bruke en time på å krangle først.
– Men ikke kjøp dem i butikken, kjøp dem på apoteket, slås det klart og tydelig fast fra sjuåringen.

Vel kan det diskuteres hvilke produkter som skal selges i apotek, og hvor langt unna
legemidler man bør bevege seg. Tannbørster er nok innenfor. Podens klare oppfordring sier meg uansett at jeg har klart å lure inn litt fornuft i gutten, tross alt. Neste gang tannhygiene står på handlelista, gjør jeg som jeg har fått beskjed om.






  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post92
Next »