Teksttanken

Teksttanken

Velkommen!

Teksttanken inneholder mine petiter om medier og kommunikasjon i Ny tid og fagbladet Kommunikasjon, og mine skriblerier i Farmasiliv og Apotekteknikeren.

Svanesang (Farmasiliv nr 5 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:55:33
I den aller første utgaven av denne spalten skrev jeg om «lukten av apotek» - om mine første erfaringer med apoteket da jeg var en liten tass. Om hvordan det den spesielle apoteklukta, som ikke finnes lenger, satt i nesa lenge etter bestemor og jeg hadde forlatt det litt dystre 70-tallsapoteklokalet.

Ett sted i Oslo har apoteklukta sittet i veggene lenger enn noe annet sted, og det er på Svaneapoteket, mellom Stortorget og Karl Johan. Her har Oslos eldste apotek holdt til siden 1896, før det lå Svaneapoteket noen kvartaler unna. Med historie tilbake til 1628 kan apoteket sågar kalle seg Oslos eldste operative bedrift . Interiøret regnes for å være et av Europas vakreste.

Men nå er det slutt. Det lønner seg ikke lenger å drive apotek i de gamle, ærværdige og fantastisk stilige lokalene. Utviklingen har løpt fra tunge mahognyskranker og trange publikumsområder uten selvvalg. Nå er det andre boller på apotekene. Dermed går lokalene til gode, gamle Svaneapoteket usikre tider i møte. Heldigvis er interiøret fredet, men fra nyttår er det slutt på generasjoner med apotekdrift her. Det er i grunnen nitrist. Stikk innom selv før det er for sent, og opplev apotekets svanesang. I januar er svanen død.


Betegnelsen svanesang kommer fra den eldgamle overtroen om at knoppsvanen (Cygnus olor) er helt stum gjennom hele sitt liv bortsett fra å synge en hjerteskjærende vakker sang akkurat når den er i ferd med å dø. (Wikipedia)



  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post82

Plaster hjelper alltid (Farmasiliv nr 4 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:40:30
Denne sommeren har det gått mye plaster hjemme hos oss. «Pappa! Au! Jeg vil ha plaster» er kanskje setningen jeg har hørt oftest i disse fabelaktige sommermånedene. Når jeg prøver meg med at det bare er vits i å sette på plaster når det kommer blod, har jeg fått lite gjennomslag for.

Riktignok har det blitt en del blod også, alle de tre små har legger og knær som ser ut akkurat som barnelegger og -knær skal se ut om sommeren: Fulle av skrubbsår. Men det viser seg at plaster hjelper på sår uten blod også. Og på nærmest usynlige sår. Aller best hjelper de plasterlappene som har racerbiler eller Hello Kitty-trykk. Jeg har for lengst gitt opp «plaster hjelper bare når det blør»-argumentasjonen, og leverer villig vekk overpriset plaster med amerikanske og japanske figurer på, nesten helt ukritisk.

For når jeg tenker meg om, så var det akkurat sånn for 30-40 år siden også. Plaster hjalp på det meste, selv om utvalget av kommers-plaster med alskens tullete tegneseriefigurer nok ikke var det samme i 1975 som i dag. Hvor jeg kjøper plasteret? På apoteket, så klart.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post81

En hyllest (Farmasiliv nr 3 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:37:02
Som du kanskje vet, er jeg en ordeklibivist…..ehh…ordekvilibrist…ehh….flink med ord. Glad i ord er jeg i hvert fall. Et ord jeg er glad i, er «autorisert». En sen kveld moret jeg meg litt med akkurat det ordet.

«Autorisert. Av lat ‘myndighet’», sier Bokmålsordboka. Du som leser dette nå, er sannsynligvis autorisert. Du har myndighet. Men ikke nok med det! Du fortjener anerkjennelse, bifall, kanonisering, hylling, respekt og ros, i følge synonymordboka. Den foreslår sågar at «å ta bølgen» er et passende synonym på «autorisere».

Store norske leksikon opererer med følgende defi nisjon: «Autorisere: Erklære for kompetent». Alt dette stemmer! Det fi nnes også mer nøkterne og saklige defi nisjoner av begrepet: «Autorisasjon er en bekreft else på at arbeidstakeren oppfyller de kravene som gjelder for yrkestittelen, faglig og formelt. På den måten blir enkelte yrkestitler beskyttet mot misbruk. Autorisasjonsordningen bidrar til å sikre at den som utøver et arbeid, har den nødvendige kompetansen. Det er viktig å sikre kvalitet i tjenesten og trygghet for brukeren», skriver ndla.no.

«Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientens sikkerhet, og bidra til at befolkningen har tillit til det norske helsevesenet», skriver Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som oppgir at autorisasjon er en garanti for skikkethet (at man har nødvendige faglige kunnskaper og ferdigheter) og egnethet (at man har de personlige egenskaper som kreves for å være helsepersonell).

Her er det mange store – og positive – ord. Du har sannsynligvis et papir fra nettopp Statens autorisasjonskontor for helsepersonell hvor du blir anerkjent, hyllet og rost for din kompetanse.

Og det er vel fortjent!

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post80

Rørende og trist (Farmasiliv nr 2 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:33:52
Forleden måtte jeg på sykehus med eldstesønnen. Han hadde lekt akrobat i klasserommet i et friminutt, og gått skikkelig på trynet med nesa først – rett i gulvet. Resultatet ble en gråtende gutt med brukket nese, og dermed bar det til Ahus for operasjon.


På et av Norges mest utskjelte sykehus gikk alt på skinner – i nye, ryddige og rene omgivelser var viomgitt av hyggelige, dyktige, grønnkledde helsearbeidere og følte oss trygge. Gutten ble traktert med DVD-fi lm og fl ere av de populære «premiene» du vet, som er hovedgrunnen til at mange barn synes det er greit å gå til legen. Når anestesisykepleieren i tillegg disket opp med bedøvelseskrem, var det ikke så ille å få satt inn venflon, og takket være barnepedagogiske leger og sykepleiere, var gutten ved godt mot da han ble trillet avgårde til operasjonssalen. Der ventet et stort team av grønnkledde – alle dypt konsentrert om å hjelpe min sønn, med det som ikke engang var et alvorlig brudd.

Mens jeg satt på venterommet og filosoferte, fikk jeg nesten et stikk av dårlig samvittighet. For en service! For en omsorg! For et fantastisk helsevesen vi har! Vi er så heldige - de fleste sjuåringer i verden er lysår unna å få den samme behandlingen. Det er på en måte både rørende og trist på samme tid.

Jeg vet at mange apotekteknikere opplever større og større press når det gjelder mersalg, bunnlinje og utenomprodukter. Men glem aldri at dere også er en del av det fantastiske helsevesenet jeg skryter uhemmet av her. Dette har dere all grunn til å være stolte av!





  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post79

Samgående (Farmasiliv nr 1 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:30:24
I november hadde jeg igjen gleden av å møte Carina Jansson. Carina er förbundsordförande i Farmaciförbundet, vår svenske søsterorganisasjon. Hun var på Farmasiforbundets representantskapsmøte for å snakke om det hun kalte «samgående».

Svenskene jobber nemlig også med fusjonsplaner. Første januar blir Farmaciförbundet en del av fagforbundet Unionen, et av Sveriges største fagforbund. «Fordi vi blir sterkere sammen», sa Carina Jansson.

Samgående…tygg litt på det ordet. For det er egentlig det det handler om når Farmasiforbundet diskuterer «fusjon» - å gå sammen med noen andre for å bli sterkere. I mitt hode er fusjon en sammenslåing der to organisasjoner går sammen og danner en ny organisasjon, men det er ikke det som er temaet her. Derfor synes jeg fusjon er et litt misvisende ord, jeg liker bedre det svenske begrepet.

Hvis det blir «samgående» også i Norge, vil Farmasiforbundet bestå som en egen organisasjon, som en yrkesorganisasjon tilknyttet et større og sterkere forbund, som ivaretar alt som har med lønn- og arbeidsforhold å gjøre. Det faglige og yrkesidentiteten er det fortsatt Farmasiforbundet som vil stå for.

Om Farmasiforbundet skal satse på et «samgående» er det de sentrale tillitsvalgte som skal bestemme. Men det er viktig at du som medlem sier din mening, og dette vil det blir mange muligheter for framover. Debatten er allerede i gang på farmasiforbundet.no og på Facebook. Kast deg inn i diskusjonen i dag!

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post78

En merkedag (Farmasiliv desember 2012)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Fri, January 25, 2013 15:12:53
I dag har jeg gjort noe historisk, for meg i hvert fall.

Jeg har hentet ut medisiner med e-resept for første gang! Guttungen har fått øyekatarr, en noenlunde ufarlig og enkel lidelse. Vi måtte ha Kloramfenikol. Kloramfenikol er et av de få legemidlene jeg faktisk kan navnet på. Jeg har ingen apotek- eller farmasifaglig bakgrunn, men Kloramfenikol kan jeg. Det er trolig et av legemidlene jeg har kjøpt flest ganger. Dette kjenner du sikkert igjen hvis du har barn. Den gule gørra som kommer ut av øynene er sjelden til å ta feil av.


Operasjonen gikk helt smertefritt, og helt uten komplikasjoner eller bivirkninger. Nå snakker jeg om e-resepten altså. Apotekteknikeren tok imot passet til guttungen
og tastet inn personnummer og andre opplysninger i FarmaPro5 som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Og vips, der sto jeg med Kloramfenikol i hånda.


Det slo meg mens jeg sto der i det lyse, lekre apoteklokalet, at dette kommer barna våre til å le av. Tenk at man måtte ha med en papirlapp på apoteket for å hente ut reseptpliktige legemidler! Papir, liksom. Hallo!


Den gode, gamle papirresepten går nå inn i historien. Papirresepten - en (noen ganger) krøllete, håndskrevet lapp med uforståelige kråketær fra legen. Men det er kanskje litt vemodig også for deg som har jobbet i apotek en stund, var det ikke litt av sjarmen at du måtte legge godviljen til og tolke hva legen hadde skrevet? Og noen ganger også legge til litt for egen regning for å få det til å henge sammen?


Det er litt rart, selv for meg som er relativt ung (ehem…har passert 40), å ikke skulle levere den gode gamle papirlappen i skranken. Hvordan kan jeg da vite at jeg får det jeg skal ha? Men dette er godt ivaretatt. Muligheten for feilekspederinger er minimert. Apotekteknikeren gjorde en fabelaktig jobb, men måtte likevel be om kontroll til tross for at hun hadde gjort alt riktig. Systemet er jo sånn, selv om det skal godt gjøres å gjøre feil. I teorien, i det minste. Når alt går så til de grader på skinner er det kanskje på tide at apotekteknikerne får begrenset ekspedisjonsrett?

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post77

Årets illfo (Kommunikasjon desember 2012)

KommunikasjonPosted by Vetle Daler Fri, December 28, 2012 06:11:59

I 1995 ble det stiftet en temmelig smal studentklubb ved Høgskulen i Volda, nemlig «Illustrasjonsfotoklubben ILLFO - klubben for dem som er interessert i å drikke noe jævlig mye øl, men som også er interessert i å dyrke sin interesse for illustrasjonsfotografiet». Selve stiftelsesmøtet, hvor det ble produsert en omfangsrik protokoll, hadde to deltakere og fant sted en sen natt. Som mediestudent i Volda blir man fort opptatt av to ting: Fag og fest. Og ingenting er bedre enn når dette lar seg kombinere – som i Illustrasjonsfotoklubben ILLFO. Litt sært, vil du kanskje si? Jo da, men hvis du har lagt merke til medienes nærmest ukritiske bruk av illustrasjonsfotografier i nær sagt alle sammenhenger, skjønner du hva jeg mener.

Alle illustrasjonsfotografiers mor – i hvert fall i Norge – er nok bildet av tidligere finansminister Per Kleppe i Dagbladet en gang på 70-tallet, i forbindelse med statsbudsjettet. Her har Kleppe blitt utstyrt med en gedigen spekeskinke og en svær kniv, og tittelen er selvfølgelig ”Kleppe skjærer til beinet”. Senere ble den samme Kleppe utstyrt med en gammeldags syltepresse, med tittelen ”Kleppe strammer til”. Legendarisk. Avisene tyr gjerne til illustrasjonsfotografier når tida er knapp og man ikke har mulighet til å sende ut en egen fotograf for å dekke saken. Tempoet på desken er neppe blitt lavere med åra, og det er tydelig at det samme gjelder i dag, som for 17 år siden – selv om mange av godbitene nå finnes på nett i tillegg til papir. Her er noen gode eksempler:

Da Fagbladet Utdanning skulle illustrere ”lønnspålegg”, trykket de et bilde av et rundstykke med pengesedler mellom. Det er tydeligvis ikke lang vei fra barnslige assosiasjoner til faktisk å gå til anskaffelse av et rundstykke, dele det, putte sedler inni, for så å dra opp kameraet - og deretter stolt sette det på trykk. Et annet eksempel i samme gate er fra Avisen Agder, som i tittelen skriver ”Krever lengre lønnsstiger”. Illustrasjonsbildet viser naturligvis kommuneansatte med – nettopp – en veldig lang stige. Det finnes også en del gjengangere, for eksempel ”oljepenger” illustrert med en neve mynter som dynkes i olje, og ”hvitvasking av penger” ledsaget av et foto av pengesedler som er hengt opp med klesklyper på en snor.

Nye illustrasjonsfotografier produseres stadig. Nå mot slutten av året er det fristende å kåre det aller beste – eller verste – eksemplet på illfo i året som har gått. Her er det flere kandidater, men jeg tror seieren må gå til Dagbladet, som i en bredt anlagt artikkel om pensjon, med tittelen ”Grepene som gir deg maks pensjon”, illustrerer saken på følgende måte: Et ungt, lettkledd par på en solfylt strand. De løper, og han prøver å gripe henne. Dagbladet mener kanskje dette er et genialt grep for å skaffe seg maks pensjon? Kulturavisa Dagbladet illustrerer så mange saker ved hjelp av lettkledde damer at det snart kvalifiserer til egen undergenre.

Takket være ny teknologi har for øvrig ILLFO gjenoppstått i digital form. Du finner en rekke illfo-godbiter på denne adressen: illfo.tekstogtanke.net

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post76

En grusom kyniker (Farmasiliv oktober 2012)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Fri, December 28, 2012 05:41:42
Jeg har en grusom tilståelse å komme med: Jeg beholder over 95 prosent av det jeg tjener selv - til tross for at jeg vet at femti tusen barn sulter i hjel i verden - hver dag. Jeg er en grusom kyniker, en egoist uten sidestykke.

Hvordan kan jeg la dette skje? Hvorfor gir jeg ikke bort mer? 200 kroner kan gi et barn i et fattig land vaksine for resten av livet. Omtrent det jeg bruker på et par øl i byen en kveld. Men det er såklart viktigere at jeg får banka nedpå det ølet jeg har lyst på enn at et eller annet barn i et land langt vekk skal få en eller annen vaksine. Eller...?

Nå gir jeg altså bort litt penger til gode formål, og det håper jeg også du gjør. Farmasiforbundet gir også bort penger hvert år, rundt 60 000 kroner. Hoveddelen av dette går til Leger uten grenser, som bruker pengene blant annet i sitt arbeid i Afrika. Dessuten bidrar forbundet med noen tusenlapper til Amnesty og med én krone pr medlem til tv-aksjonen hvert år. Det er alltid hyggelig å signere på ”fakturaen” fra Leger uten grenser, og vite at en brøkdel av våre penger går til å hjelpe noen som har det langt verre enn oss. Hadde det vært opp til meg, hadde denne brøkdelen vært større. Men er det felleskapets penger vi skal bruke til dette? Eller bør det være opp til hver enkelt å bidra med sitt?

Jeg tror vi bør gjøre begge deler. I statsbudsjettet for 2013 legges det opp til å bruke 1 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt på bistand, helt konkret dreier det seg om ca 30 milliarder kroner. Jeg mener at både Farmasiforbundet og hvert enkelt medlem burde gjøre det samme – altså bruke minst én prosent av sin ”brutto nasjonalinntekt” på å hjelpe noen som er milevis fra oss både i avstand og i levestandard. Ta en kikk på lønnsslippen din, regn ut selv, og velg deg ett eller flere gode formål å gi din prosent til. Det nytter!

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post75

Farmasiforbundet 100 år (Farmasiliv september 2012)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, October 17, 2012 11:56:13

Det er 11. september 2037. Jeg er blitt en eldre herremann, og helsa er ikke det den en gang var. Jeg er avhengig av flere medisiner daglig, og har et nært forhold til apoteket. Gode gammeldagse tabletter og piller er det imidlertid lenge siden jeg har sett snurten av – med unntak av enkle, reseptfrie legemidler. Nå er det medisin under huden som gjelder - alt jeg trenger av medikamenter injiseres direkte i kroppen av en liten dings som er operert inn i huden og styres av en mikrochip. Operasjonen var fort gjort, den fikset legen min på fem minutter. Påfyll av virkestoffer fikk jeg på apoteket vegg i vegg. Veldig fiffig.

Antall apotek har faktisk holdt seg ganske konstant de siste 25 årene, men apotekene ser annerledes ut enn den gangen jeg var yrkesaktiv og jobbet i Farmasiforbundet. Apotek finnes i flere former i 2037 - fra store supermarkedlignende apotekbutikker til små enheter i tilknytning til lokale helsesentre. Mye bestilles også på nett, rundt halvparten av apotekenes omsetning foregår nå via nettet.

På mitt lokale helsesenterapotek møter jeg et lyst og rent lokale, det er ikke lenger varer i hyllene, isteden er det skjermer overalt. Skjermene kan trykkes på for å få informasjon eller for å bestille legemidler og andre produkter, som så utleveres i kassa noen sekunder senere. Lagerroboten tar seg av plukking og pakking, i kassa treffer jeg en farmasøyt eller apotektekniker som gir meg de rådene jeg trenger. En stor del av apoteket er viet tjenester, som legemiddelveiledning, injisering av legemidler under huden, samt forskjellige målinger. Chipen jeg har under huden måler for øvrig også mine blodverdier, og sender en melding til telefonen min, eller rettere sagt smart-brett-telefon-dingsen, og til databasen på apoteket. Dermed ligger min dose klar når jeg kommer innom.

Mange yrkesgrupper jobber på apoteket i 2037. Her er sykepleiere, fotpleiere, apotekteknikere, hudpleiere, psykologer. Mange har fått sin utdanning via e-læring, og mange har tatt utdanning i andre land. Dette er ikke noe problem, fordi mye nå til dags foregår på engelsk, og alle ansatte har selvsagt internasjonal autorisasjon for helsepersonell. Mange apotekansatte jobber også andre steder i helsetjenesten, som er blitt langt mer effektiv og fleksibel siden begynnelsen av århundret.

Farmasiforbundet lever i beste velgående – effektivisering og mer fleksibilitet krever også at fagforeningene blir enda sterkere. Forbundet organiserer nå de fleste apotekansatte, uavhengig av yrke, under mottoet: ”Trygghet – og hjelp når du trenger det”.

Realistisk? Helt på jordet? Hva tror du? Jeg vil at du skal si din mening via en skjerm – på e-post, på farmasiforbundet.no eller på vår Facebook-side. Og jeg håper du har hatt glede av dette jubileumsmagasinet på papir. Tar du vare på dette bladet og henter det fram i 2037 vil du bli forbløffet over hvor gammeldags og kuriøst det framstår.



  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post74

En av to har flekker i undertøyet (Kommunikasjon september 2012)

KommunikasjonPosted by Vetle Daler Sat, September 29, 2012 21:10:10

Sommeren er over, og agurkene er høstet. Ferietida er som kjent høysesong for disse lange, litt kjedelige og temmelig vasne (grønn)sakene, selv om det høstes agurker også resten av året nå til dags. Jeg har moret meg litt med å kikke på hvor mye svada vi er blitt presentert for i løpet av sommeren. Man trenger ikke være Einstein for å gjennomskue plantede saker fra bedrifter og organisasjoner når ferien nærmer seg. Vel er de fleste nyhetssaker resten av året også på en eller annen måte plantet, men agurkene i sommersesongen tar kaka. Hør bare her: Visste du at en av tre leser på toalettet? (e24.no). Eller enda mer interessant: ”En av to har flekker i undertøyet”? (Agderposten) Gravejournalistikk på høyt nivå? Neppe. Det viser seg selvfølgelig at det er toalettprodusenten Geberit som står bak, med en pressemelding om nordmenns toalettvaner. Her er det noen kreative sjeler som har lagt sine hoder i bløt sammen med analysebyrået YouGov, og fått dritbra uttelling i pressen.

Det er kjent blant pr-folk at hvis du vil ha noe på trykk, serverer du tall fra en undersøkelse, under dekke av at undersøkelsen er utført av et seriøst analysebyrå. Men alle vet også at man kan få de svarene man ønsker, bare man spør på den rette måten. De store analysebyråene holder seg for gode til å stille de aller mest ledende spørsmålene, men likevel funker det tydeligvis i mange tilfeller. Ofte skriver avisene til og med ”viser en ny undersøkelse” eller ”viser en fersk undersøkelse” uten å oppgi kilde. Det er ordet ”undersøkelse” som er alfa og omega her – ordet gir et inntrykk av at dette er nøytral, faktabasert informasjon. Hensikten med denne type undersøkelser er selvfølgelig ikke å opplyse folket, men å selge mer av et eller annet produkt. Agurker, for eksempel. Eller toaletter.

Et annet triks er å dele inn undersøkelsen geografisk. På den måten har man et utall distrikts- og lokalaviser å boltre seg i. Jeg husker en interessant undersøkelse fra et forsikringsselskap for et par år siden. Den gikk ut på å kartlegge antall kollisjoner med bil - og ikke ikke minst hvor de skjer. Deretter hadde de fiffig nok tatt for seg fylke for fylke og sendt ut pressemeldinger til avisene i området med en lokal vinkling. Resultatet ble ”En av fem nordlendinger bulker i p-hus” (Nordlys). ”En av tre sørlendinger bulker i p-hus” (Farsunds avis). ”Østlendinger bulker i p-hus” (Akershus Amtstidende), og mange andre. Kjempeuttelling med andre ord – aviser over hele landet gikk rett på limpinnen. Om selskapet fikk flere forsikringskunder av den grunn vites ikke. Star Tour har gjort noe lignende, noe som resulterte i overskrifter som denne: ”Nordlendinger nyter ferien” (Harstad tidende). No shit Sherlock!

Det samme reiseselskapet melder at man blir deprimert av regnvær, mens hotellbookingtjenesten hotels.com kan fortelle at en en undersøkelse viser at de fleste vil dele hotellrom med George Clooney. Tanken må antakelig være at hvis man nevner navnet på den hotteste kjendisen i samme setning som ”hotellrom”, går (kvinn)folk mann (kvinne) av huse og bestiller hotellovernattinger over en lav sko. Kjøttpusheren MatPrat har også skjønt at det lønner seg med lokale vinklinger: ”Kystfylkene topper grillstatistikken” (BergensAvisen pluss en rekke andre). Det viser seg nemlig at det er innbyggerne i Vest Agder, Telemark, Vestfold og Aust-Agder som griller mest om sommeren. Stopp pressen!

Her kommer imidlertid sommerens dummeste: ”Åtte av ti låner ut dørnøkler”. Låsselskapet TrioVing er på banen med en kjempeinteressant undersøkelse om hvor flinke folk er til å låse døra si. Og åtte av ti noenlunde kritiske avislesere rister på hodet i ferievarmen.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post73
« PreviousNext »