Teksttanken

Teksttanken

Velkommen!

Teksttanken inneholder mine petiter om medier og kommunikasjon i Ny tid og fagbladet Kommunikasjon, og mine skriblerier i Farmasiliv og Apotekteknikeren.

Lang natts ferd mot fag (Farmasiliv nr 3 - 2014)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Tue, July 01, 2014 15:18:31

I gamle dager kunne jeg ikke noe om lønn og tariff. I skikkelig gamle dager, altså. Den eneste gangen i året jeg hørte ordet “tariff” var når selveste R-mannen, altså riksmeklingsmannen, som for øvrig alltid var Reidar Webster, kom ut av den kjente døra og ga sine innholdsløse floskelsvar til pressen.

Forleden var jeg der selv, for første gang, i Riksmeklerens litt trange og litt slitte lokaler i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Her har meklingene stått i kø denne våren, og stolene er fortsatt varme når neste mekling starter. Nå var det altså Farmasiforbundets tur, med Parats tunge forhandlingsapparat i ryggen.

Det er noe eget med å sitte en hel dag, så en hel dag til – og så en hel natt – rundt et bord og knaske nøtter og sjokolade og drikke kaffe. Det gjør noe med deg. Stort sett er det forhandlingslederen og en forhandler til som er inne hos mekleren, mens resten av delegasjonen sitter og diskuterer, regner, gjesper og går hvileløst fram og tilbake. Ingen strikker. Ikke i vårt forbund, det skulle tatt seg fint ut. I etasjen over sitter farmasøytene og gjør akkurat det samme. De strikker heller ikke.

Det er en helt spesiell stemning, en merkelig dynamikk som gjør seg gjeldende når natta faller på og det drar seg mot soloppgang. Det blir gjerne fart i sakene etter at kommunikasjonsrådgiveren, i dette tilfellet meg, har sendt ut melding om at det nå mekles på overtid. Når klokka så nærmer seg morgenkvisten, er løsningen klar. Bra kronetillegg! Satsing på fag! Autorisasjon er viktig! Det får’n si. Saker vi har kjempet for i mange år måtte det altså en riksmekler og noen tunge Parat-forhandlere til for å få på plass. Fag. Autorisasjon. Kroner. Vakkert.

Du er ikke skikkelig fagforeningsmann eller –kvinne før du har opplevd soloppgangen i Grensen 3, sies det. Etter en lang natts ferd mot dag – eventuelt fag, anser jeg meg herved som fullbefaren.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post86

Å være stolt (Farmasiliv nr 2 - 2014)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 14:05:13
Yrkesstolthet har vært et av stikkordene for de siste ukenes store kampanje i Farmasiforbundet, med staselige aktiviteter på apotek over hele landet. Men hva er å være stolt? Jeg søkte opp ordet “stolt” i synonymordboka, og fikk blant annet disse treffene:


ambisiøs
bestemt
betydningsfull
blendende
bra
deilig
dyktig
edel
eksemplarisk
ellevill
fortjent
fremadstrebende
fremragende
funklende
gledestrålende
glitrende
god
guddommelig
henrykt
herlig
heroisk
imponerende
jublende
lysende
modig
målbevisst
perfeksjonistisk
strålende
tindrende
utmerket
ypperlig

Jeg synes kampanjen “Vitaminer og slagkraft” har vist at alle disse ordene er dekkende for medlemmene våre. Jeg kunne like godt skrevet “apotektekniker” i søkefeltet på synonymordboka. Bare se på bildene her i bladet og på Facebook. For en gjeng!

Det er ikke sikkert alle ordene passer for alle, men alle kan finne et eller flere ord på denne lista som de kjenner seg igjen i. Finn det ordet du liker best og tygg litt på det, gjem det bak i hodet, og hent det fram når du trenger det. Da tror jeg dagen din blir litt lysere.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post85

40 frelst i Ulsteinvik (Farmasiliv nr 1 - 2014)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 14:03:22
For noen uker siden gjorde jeg noe skikkelig slemt. Unnskyld. Jeg stjal et blad fra venterommet hos legen. Bladet het “Legedom”, og jeg klarte bare ikke å la være å rulle det sammen og putte det i veska.

For hør bare hvilke overskrifter bladet lokket med: “Puster normalt etter 20 år med astma”; “40 frelst i Ulsteinvik” og “Miraklet i mitt liv”. Det første som slo meg var at det er litt spesielt at et legekontor presenterer dette som ventelesestoff for sine pasienter. Dernest fikk det meg til å tenke på en helseminister vi hadde for noen år siden som trodde på nettopp helbredelse ved bønn. Jeg skjønte aldri hvorfor han ikke la ned hele helsevesenet og satset tungt på bønn isteden. Det enkleste er ofte det beste - og billigste, ikke sant?


Utgiver av det glossy magasinet “Legedom” viser seg å være noen som kaller seg “Misjonen Jesus Leger” (MJL), med “evangelist” Svein-Magne Pedersen i spissen. Strengt tatt fikk jeg vel inntrykk av at det er Pedersen som eier både menigheten og publikasjonen og resten av herligheten. For det mest interessante med bladet var ikke Pedersens fokus på Gud, men fokuset på Mammon.

Hovedsaken i Legedom handler nemlig om “Helbredelse ved å gi”. Her hevder Pedersen at Gud er skikkelig sjenerøs overfor dem som gir til hans (Pedersens?) sak. “Gavmildhet kan utløse store mirakler og helbredelser!” lover han. Halleluja! Jo mer du gir, jo friskere blir du, liksom? For en fantastisk deal!

Pedersen viser til flere som har gravd dypt i lommene for å donere penger til hans arbeid, og som har blitt bønnhørt rett etterpå. “Ga til MJL – ble helbredet for ME!”. Og ikke nok med det: “Ga til MJL – mottok bil!”. Fantastisk. Opp med lommeboka! Har du 365 kroner, for eksempel, kan du kjøpe Pedersens bok «Legende Kraft». “Thomas Hjellet (73) fra Heidal la boka over brystet før han sovnet. Da han våknet, var anginaplagene som han hadde hatt i nesten 20 år, borte”, forteller Legedom i en bredt anlagt artikkel. Motstående side er selvsagt viet en helsides annonse for boka, som du kan bestille fra menighetens bokhandel. Skaff deg et eksemplar i dag!

Hvor vil jeg med dette? Jo, for meg er dette en påminnelse om hvor viktig det er å skille mellom skitt og kanel – mellom humbug, kvakksalveri, svindel og lureri på den ene siden, og profesjonell helsehjelp med vitenskapelig dokumentert virkning på den andre. Du som er autorisert helsepersonell står for det sistnevnte. Fortsett med det.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post84

Framtida er lys (Farmasiliv nr 6 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:58:10
Når det nærmer seg deadline for Farmasiliv, har jeg hektiske arbeidsdager. Jeg skriver så blekket spruter – eller snarere så tastaturet går varmt. Da kan det være fint å koble helt av med noen (velfortjente?) pauser.

Denne gangen har jeg brukt disse pausene til noe interessant. Noe vemodig, men likevel litt befriende. Jeg har ryddet på kontoret mitt. Sortert, kastet, mimret. For etter åtte år på dette rommet, nærmer slutten seg med stormskritt. 20. desember går flyttelasset fra Farmasiforbundet til Parat, og noen dager etter tropper Farmasiforbundets ansatte opp i det splitter nye YS-bygget på Grønland i Oslo.

Her skal vi bli en del av Parat-kollegiet. Det gleder jeg meg til – fusjonen med Parat er nemlig en vinnvinn-situasjon både for deg som medlem eller tillitsvalgt – og for oss som er ansatte. Som medlem eller tillitsvalgt får du bedre medlemstjenester, i Parat-sekretariatet får vi nye kolleger, noen av oss får nye oppgaver, og noen av oss skal videreføre mye av det vi har jobbet med i sekretariatet i Hegdehaugsveien.

Det betyr for eksempel at jeg skal fortsette som redaktør for den lefsa som du sitter med i hånda – samtidig som jeg skal jobbe sammen med andre kommunikasjons- og redaksjonsmennesker i et større miljø. Vi går en spennende tid i møte – og jeg synes framtida ser strålende lys ut.


God jul – og lykke til neste år!



  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post83

Svanesang (Farmasiliv nr 5 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:55:33
I den aller første utgaven av denne spalten skrev jeg om «lukten av apotek» - om mine første erfaringer med apoteket da jeg var en liten tass. Om hvordan det den spesielle apoteklukta, som ikke finnes lenger, satt i nesa lenge etter bestemor og jeg hadde forlatt det litt dystre 70-tallsapoteklokalet.

Ett sted i Oslo har apoteklukta sittet i veggene lenger enn noe annet sted, og det er på Svaneapoteket, mellom Stortorget og Karl Johan. Her har Oslos eldste apotek holdt til siden 1896, før det lå Svaneapoteket noen kvartaler unna. Med historie tilbake til 1628 kan apoteket sågar kalle seg Oslos eldste operative bedrift . Interiøret regnes for å være et av Europas vakreste.

Men nå er det slutt. Det lønner seg ikke lenger å drive apotek i de gamle, ærværdige og fantastisk stilige lokalene. Utviklingen har løpt fra tunge mahognyskranker og trange publikumsområder uten selvvalg. Nå er det andre boller på apotekene. Dermed går lokalene til gode, gamle Svaneapoteket usikre tider i møte. Heldigvis er interiøret fredet, men fra nyttår er det slutt på generasjoner med apotekdrift her. Det er i grunnen nitrist. Stikk innom selv før det er for sent, og opplev apotekets svanesang. I januar er svanen død.


Betegnelsen svanesang kommer fra den eldgamle overtroen om at knoppsvanen (Cygnus olor) er helt stum gjennom hele sitt liv bortsett fra å synge en hjerteskjærende vakker sang akkurat når den er i ferd med å dø. (Wikipedia)



  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post82

Plaster hjelper alltid (Farmasiliv nr 4 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:40:30
Denne sommeren har det gått mye plaster hjemme hos oss. «Pappa! Au! Jeg vil ha plaster» er kanskje setningen jeg har hørt oftest i disse fabelaktige sommermånedene. Når jeg prøver meg med at det bare er vits i å sette på plaster når det kommer blod, har jeg fått lite gjennomslag for.

Riktignok har det blitt en del blod også, alle de tre små har legger og knær som ser ut akkurat som barnelegger og -knær skal se ut om sommeren: Fulle av skrubbsår. Men det viser seg at plaster hjelper på sår uten blod også. Og på nærmest usynlige sår. Aller best hjelper de plasterlappene som har racerbiler eller Hello Kitty-trykk. Jeg har for lengst gitt opp «plaster hjelper bare når det blør»-argumentasjonen, og leverer villig vekk overpriset plaster med amerikanske og japanske figurer på, nesten helt ukritisk.

For når jeg tenker meg om, så var det akkurat sånn for 30-40 år siden også. Plaster hjalp på det meste, selv om utvalget av kommers-plaster med alskens tullete tegneseriefigurer nok ikke var det samme i 1975 som i dag. Hvor jeg kjøper plasteret? På apoteket, så klart.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post81

En hyllest (Farmasiliv nr 3 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:37:02
Som du kanskje vet, er jeg en ordeklibivist…..ehh…ordekvilibrist…ehh….flink med ord. Glad i ord er jeg i hvert fall. Et ord jeg er glad i, er «autorisert». En sen kveld moret jeg meg litt med akkurat det ordet.

«Autorisert. Av lat ‘myndighet’», sier Bokmålsordboka. Du som leser dette nå, er sannsynligvis autorisert. Du har myndighet. Men ikke nok med det! Du fortjener anerkjennelse, bifall, kanonisering, hylling, respekt og ros, i følge synonymordboka. Den foreslår sågar at «å ta bølgen» er et passende synonym på «autorisere».

Store norske leksikon opererer med følgende defi nisjon: «Autorisere: Erklære for kompetent». Alt dette stemmer! Det fi nnes også mer nøkterne og saklige defi nisjoner av begrepet: «Autorisasjon er en bekreft else på at arbeidstakeren oppfyller de kravene som gjelder for yrkestittelen, faglig og formelt. På den måten blir enkelte yrkestitler beskyttet mot misbruk. Autorisasjonsordningen bidrar til å sikre at den som utøver et arbeid, har den nødvendige kompetansen. Det er viktig å sikre kvalitet i tjenesten og trygghet for brukeren», skriver ndla.no.

«Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientens sikkerhet, og bidra til at befolkningen har tillit til det norske helsevesenet», skriver Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som oppgir at autorisasjon er en garanti for skikkethet (at man har nødvendige faglige kunnskaper og ferdigheter) og egnethet (at man har de personlige egenskaper som kreves for å være helsepersonell).

Her er det mange store – og positive – ord. Du har sannsynligvis et papir fra nettopp Statens autorisasjonskontor for helsepersonell hvor du blir anerkjent, hyllet og rost for din kompetanse.

Og det er vel fortjent!

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post80

Rørende og trist (Farmasiliv nr 2 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:33:52
Forleden måtte jeg på sykehus med eldstesønnen. Han hadde lekt akrobat i klasserommet i et friminutt, og gått skikkelig på trynet med nesa først – rett i gulvet. Resultatet ble en gråtende gutt med brukket nese, og dermed bar det til Ahus for operasjon.


På et av Norges mest utskjelte sykehus gikk alt på skinner – i nye, ryddige og rene omgivelser var viomgitt av hyggelige, dyktige, grønnkledde helsearbeidere og følte oss trygge. Gutten ble traktert med DVD-fi lm og fl ere av de populære «premiene» du vet, som er hovedgrunnen til at mange barn synes det er greit å gå til legen. Når anestesisykepleieren i tillegg disket opp med bedøvelseskrem, var det ikke så ille å få satt inn venflon, og takket være barnepedagogiske leger og sykepleiere, var gutten ved godt mot da han ble trillet avgårde til operasjonssalen. Der ventet et stort team av grønnkledde – alle dypt konsentrert om å hjelpe min sønn, med det som ikke engang var et alvorlig brudd.

Mens jeg satt på venterommet og filosoferte, fikk jeg nesten et stikk av dårlig samvittighet. For en service! For en omsorg! For et fantastisk helsevesen vi har! Vi er så heldige - de fleste sjuåringer i verden er lysår unna å få den samme behandlingen. Det er på en måte både rørende og trist på samme tid.

Jeg vet at mange apotekteknikere opplever større og større press når det gjelder mersalg, bunnlinje og utenomprodukter. Men glem aldri at dere også er en del av det fantastiske helsevesenet jeg skryter uhemmet av her. Dette har dere all grunn til å være stolte av!





  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post79

Samgående (Farmasiliv nr 1 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:30:24
I november hadde jeg igjen gleden av å møte Carina Jansson. Carina er förbundsordförande i Farmaciförbundet, vår svenske søsterorganisasjon. Hun var på Farmasiforbundets representantskapsmøte for å snakke om det hun kalte «samgående».

Svenskene jobber nemlig også med fusjonsplaner. Første januar blir Farmaciförbundet en del av fagforbundet Unionen, et av Sveriges største fagforbund. «Fordi vi blir sterkere sammen», sa Carina Jansson.

Samgående…tygg litt på det ordet. For det er egentlig det det handler om når Farmasiforbundet diskuterer «fusjon» - å gå sammen med noen andre for å bli sterkere. I mitt hode er fusjon en sammenslåing der to organisasjoner går sammen og danner en ny organisasjon, men det er ikke det som er temaet her. Derfor synes jeg fusjon er et litt misvisende ord, jeg liker bedre det svenske begrepet.

Hvis det blir «samgående» også i Norge, vil Farmasiforbundet bestå som en egen organisasjon, som en yrkesorganisasjon tilknyttet et større og sterkere forbund, som ivaretar alt som har med lønn- og arbeidsforhold å gjøre. Det faglige og yrkesidentiteten er det fortsatt Farmasiforbundet som vil stå for.

Om Farmasiforbundet skal satse på et «samgående» er det de sentrale tillitsvalgte som skal bestemme. Men det er viktig at du som medlem sier din mening, og dette vil det blir mange muligheter for framover. Debatten er allerede i gang på farmasiforbundet.no og på Facebook. Kast deg inn i diskusjonen i dag!

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post78

En merkedag (Farmasiliv desember 2012)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Fri, January 25, 2013 15:12:53
I dag har jeg gjort noe historisk, for meg i hvert fall.

Jeg har hentet ut medisiner med e-resept for første gang! Guttungen har fått øyekatarr, en noenlunde ufarlig og enkel lidelse. Vi måtte ha Kloramfenikol. Kloramfenikol er et av de få legemidlene jeg faktisk kan navnet på. Jeg har ingen apotek- eller farmasifaglig bakgrunn, men Kloramfenikol kan jeg. Det er trolig et av legemidlene jeg har kjøpt flest ganger. Dette kjenner du sikkert igjen hvis du har barn. Den gule gørra som kommer ut av øynene er sjelden til å ta feil av.


Operasjonen gikk helt smertefritt, og helt uten komplikasjoner eller bivirkninger. Nå snakker jeg om e-resepten altså. Apotekteknikeren tok imot passet til guttungen
og tastet inn personnummer og andre opplysninger i FarmaPro5 som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Og vips, der sto jeg med Kloramfenikol i hånda.


Det slo meg mens jeg sto der i det lyse, lekre apoteklokalet, at dette kommer barna våre til å le av. Tenk at man måtte ha med en papirlapp på apoteket for å hente ut reseptpliktige legemidler! Papir, liksom. Hallo!


Den gode, gamle papirresepten går nå inn i historien. Papirresepten - en (noen ganger) krøllete, håndskrevet lapp med uforståelige kråketær fra legen. Men det er kanskje litt vemodig også for deg som har jobbet i apotek en stund, var det ikke litt av sjarmen at du måtte legge godviljen til og tolke hva legen hadde skrevet? Og noen ganger også legge til litt for egen regning for å få det til å henge sammen?


Det er litt rart, selv for meg som er relativt ung (ehem…har passert 40), å ikke skulle levere den gode gamle papirlappen i skranken. Hvordan kan jeg da vite at jeg får det jeg skal ha? Men dette er godt ivaretatt. Muligheten for feilekspederinger er minimert. Apotekteknikeren gjorde en fabelaktig jobb, men måtte likevel be om kontroll til tross for at hun hadde gjort alt riktig. Systemet er jo sånn, selv om det skal godt gjøres å gjøre feil. I teorien, i det minste. Når alt går så til de grader på skinner er det kanskje på tide at apotekteknikerne får begrenset ekspedisjonsrett?

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post77
« PreviousNext »