Teksttanken

Teksttanken

Velkommen!

Teksttanken inneholder mine petiter om medier og kommunikasjon i Ny tid og fagbladet Kommunikasjon, og mine skriblerier i Farmasiliv og Apotekteknikeren.

En merkedag (Farmasiliv desember 2012)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Fri, January 25, 2013 15:12:53
I dag har jeg gjort noe historisk, for meg i hvert fall.

Jeg har hentet ut medisiner med e-resept for første gang! Guttungen har fått øyekatarr, en noenlunde ufarlig og enkel lidelse. Vi måtte ha Kloramfenikol. Kloramfenikol er et av de få legemidlene jeg faktisk kan navnet på. Jeg har ingen apotek- eller farmasifaglig bakgrunn, men Kloramfenikol kan jeg. Det er trolig et av legemidlene jeg har kjøpt flest ganger. Dette kjenner du sikkert igjen hvis du har barn. Den gule gørra som kommer ut av øynene er sjelden til å ta feil av.


Operasjonen gikk helt smertefritt, og helt uten komplikasjoner eller bivirkninger. Nå snakker jeg om e-resepten altså. Apotekteknikeren tok imot passet til guttungen
og tastet inn personnummer og andre opplysninger i FarmaPro5 som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Og vips, der sto jeg med Kloramfenikol i hånda.


Det slo meg mens jeg sto der i det lyse, lekre apoteklokalet, at dette kommer barna våre til å le av. Tenk at man måtte ha med en papirlapp på apoteket for å hente ut reseptpliktige legemidler! Papir, liksom. Hallo!


Den gode, gamle papirresepten går nå inn i historien. Papirresepten - en (noen ganger) krøllete, håndskrevet lapp med uforståelige kråketær fra legen. Men det er kanskje litt vemodig også for deg som har jobbet i apotek en stund, var det ikke litt av sjarmen at du måtte legge godviljen til og tolke hva legen hadde skrevet? Og noen ganger også legge til litt for egen regning for å få det til å henge sammen?


Det er litt rart, selv for meg som er relativt ung (ehem…har passert 40), å ikke skulle levere den gode gamle papirlappen i skranken. Hvordan kan jeg da vite at jeg får det jeg skal ha? Men dette er godt ivaretatt. Muligheten for feilekspederinger er minimert. Apotekteknikeren gjorde en fabelaktig jobb, men måtte likevel be om kontroll til tross for at hun hadde gjort alt riktig. Systemet er jo sånn, selv om det skal godt gjøres å gjøre feil. I teorien, i det minste. Når alt går så til de grader på skinner er det kanskje på tide at apotekteknikerne får begrenset ekspedisjonsrett?

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post77