Teksttanken

Teksttanken

Velkommen!

Teksttanken inneholder mine petiter om medier og kommunikasjon i Ny tid og fagbladet Kommunikasjon, og mine skriblerier i Farmasiliv og Apotekteknikeren.

Jeg vil ha blå! (Farmasiliv nr 4 - 2015)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Tue, October 13, 2015 23:26:30
– Det er min tannbørste!
– Nei det er min! Men jeg vil ha blå!
– Nei, jeg vil ha blå! Au! Du kan ikke slå meg for det!
– Jo, jeg vil ha blå!

Sånn kan det høres ut en helt vanlig kveld hjemme hos meg når to sønner skal gjøre unna kveldsstellet. I min naivitet kjøpte jeg nye tannbørster på Coop-en forleden – en blå og en oransje. Nå krangler gutta så busta fyker (bokstavelig talt) om hvem som skal bruke den blå. Resultatet av krigen er så langt at begge bruker den blå, og den oransje står og skinner for seg selv, ren og ny og ubesudlet.

– Du må kjøpe nye tannbørster, får jeg beskjed om. Ja, jeg må vel det da, skal det bli mulig å få gutta til sengs uten å bruke en time på å krangle først.
– Men ikke kjøp dem i butikken, kjøp dem på apoteket, slås det klart og tydelig fast fra sjuåringen.

Vel kan det diskuteres hvilke produkter som skal selges i apotek, og hvor langt unna
legemidler man bør bevege seg. Tannbørster er nok innenfor. Podens klare oppfordring sier meg uansett at jeg har klart å lure inn litt fornuft i gutten, tross alt. Neste gang tannhygiene står på handlelista, gjør jeg som jeg har fått beskjed om.






  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post92

En kneipp om dagen (Farmasiliv nr 3 - 2015)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Mon, June 29, 2015 15:11:11
Sønnen min har allergi, og her om dagen måtte jeg på apoteket for å hente allergimedisin til guttungen. «Vær så god, ingenting å betale», sa apotekteknikeren og rakte meg pakka med Aerius-tabletter med et stort smil. Gratis, altså. Null kroner – det er en pris jeg kan leve med.

På vei ut fra kjøpesenteret tenkte jeg over hvor heldige vi er i Norge, med et helsevesen som tar vare på ung og gammel, svart og hvit, uten at vi risikerer å bli flådd for det. Er du mye syk, betaler du ikke mer enn maks litt over 2000 kroner i året for den helsehjelpen du trenger. To tusen kroner – det er mindre enn et kneippbrød på tilbud om dagen, det. For barn er det altså helt gratis. Når du har nådd taket på 2185 kroner, får du automatisk frikort – du trenger ikke passe på det selv engang.

I «egenandelstak 1» inngår
• lege
• psykolog
• poliklinikk (sykehus)
• røntgeninstitutt
• pasientreiser
• medisiner og utstyr på blå resept

I «egenandelstak 2» inngår
• undersøkelse og behandling hos fysioterapeut
• enkelte former for tannsykdommer
• opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon som har avtale med regionalt helseforetak
• behandlingsreiser til utlandet i regi av Rikshospitalet

Du må imidlertid velge hvilken av disse to listene du får frikort for, du kan ikke velge
alt. Men jeg synes ikke det er så gærent, jeg. Jeg kan tenke meg mange steder i
verden jeg helst ikke vil bli syk. I Norge føler jeg meg trygg.




  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post91

Ikke på tørre møkka (Farmasiliv nr 2 - 2015)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Mon, June 29, 2015 13:59:35
Litt over ett år har gått siden vi pakket ned Farmasiforbundets sekretariat i Hegdehaugsveien i Oslo, og sendte hele flyttelasset til det nye YS-huset på Grønland. Vi skulle bli en del av noe større, noe sterkere, noe tryggere.

I litt over ett år har jeg nå hatt min kontorplass sammen med 60 andre i Parat-sekretariatet, og i løpet av denne tiden har jeg sett hvor sterke man kan være når man står sammen og har et slagkraftig apparat i ryggen.

I løpet av dette drøye året har Parat nemlig vært gjennom noen opprivende, tøffe arbeidskonflikter, eller streiker, om du vil – først og fremst blant våre medlemsgrupper i luftfarten. Det er ikke til å stikke under stol at det har vært noen knalltøffe runder, med voldsomt mediekjør og mange sene kvelder med intens jobbing. Men hver gang har vi - og medlemmene våre – kommet styrket ut.

I løpet av dette drøye året har jeg lært at Parat ikke gir seg på tørre møkka – når organisasjonen trår til på vegne av medlemmer som står i fare for å få forringet sine rettigheter. Det gjør meg stolt. Stolt av å være en del av en organisasjon som står opp for det man tror på, og som ikke viker unna de vanskelige konfliktene. Stolt av en organisasjon som setter alle kluter til for å hjelpe medlemsgrupper som er ute i hardt vær.

Norwegian-streiken i mars viste med stor tydelighet at arbeidslivet i Norge er i ferd med å bli hardere, og at arbeidsgiversiden stadig finner nye metoder for å redusere arbeidstakernes makt. Dette akter ikke Parat å sitte stille og godta. Parat er parat til å ta opp kampen. Neste gang kan det gjelde deg.




  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post90

Med LUA i hånda (Farmasiliv nr 1 - 2015)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Mon, June 29, 2015 13:57:55
Forleden hadde jeg, av alle steder, forvillet meg til Tønsberg. Anledningen var av det festlige slaget, og jeg vet av erfaring at behovet for syrenøytraliserende ofte melder seg etter slike utskeielser. Så da gjorde jeg noe jeg sjelden gjør – og som vel er skikkelig tabu i våre kretser – jeg handlet medisin på super’n. Legemidler utenom apotek – LUA – med andre ord.

Jeg vet jo at kassamannen (heldigvis) ikke har anledning til å svare på spørsmål,
men jeg dristet meg likevel til å spørre om han hadde noe som virket mot halsbrann. Mannen så ut som et spørsmålstegn, før han bøyde seg ned og begynte å rote i en kasse nede på gulvet. – Kanskje du kan bruke disse? sa han, og holdt fram en pakke Ibux. – Eh, jeg tror heller jeg tar den pakka med Novaluzid, sa jeg, mens Farmasiforbundets mantra om viktigheten av å få råd av autorisert helsepersonell kvernet i bakhodet. Er det ikke et apotek i nærheten, risikerer du bokstavelig talt å bli stående med LUA i hånda.

Selv står jeg på ingen måte med lua i hånda når jeg nå skal i gang med andre spennende kommunikasjonsoppgaver i Parat. Fra og med denne utgaven av Farmasiliv har nemlig min gode kollega Trygve Bergsland overtatt redaktøransvaret for bladet. Trygve sitter veggivegg med meg i Parats avdeling for kommunikasjon og
samfunnskontakt, og vi har tett, god og hyppig kontakt. Bladet endrer litt form – blant annet får du nå mer Paratstoff i Farmasiliv, samtidig som du ikke lenger får Paratbladet separat.

Jeg synes dette er en spennende og fornuftig løsning, og jeg skal selv fortsatt bidra
til å gjøre innholdet i bladet interessant for deg. Hvis du mot formodning skulle synes noe annet, håper jeg du sier ifra!

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post89

Jeg bare kikker litt, jeg (Farmasiliv nr 5 - 2014)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Mon, June 29, 2015 13:53:47
Noe av det mest irriterende jeg vet, er innpåslitne butikkansatte som på død og liv skal plage meg når jeg går inn i butikken deres. «Ser du etter noe spesielt?», «Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?», og andre varianter av mas, når jeg egentlig bare vil gå i fred. Mitt standardsvar er «Nei takk, jeg bare kikker litt, jeg». Og så skynder jeg meg gjerne ut av butikken igjen. Den salgsstrategien virker ikke på meg.

Apotek har tradisjonelt ikke vært et sted du går «bare for å kikke litt». Når du går til apoteket, vet du stort sett hva du skal ha, du kjøper akkurat det i skranken, og
går fort ut igjen. Men det var før. De siste årene har jeg hatt gleden av å besøke en rekke apotek, både i privat- og jobbsammenheng, og oppvakt som jeg er, har jeg lagt merke til endringene - fra trange, dunkle lokaler med høye, mahognytunge skranker til lyse, åpne, kundevennlige apoteklokaler med selvvalg og en uendelig rekke produkter.

Da jeg besøkte Bergen i november fikk jeg et godt bilde av utviklingen – på
ærverdige Svaneapoteket i Strandgaten var det historiske officinet på full fart ut, og et moderne apotek var i full barsel. På Bootsapoteket på kjøpesenteret Oasen i
Fyllingsdalen var framtida allerede på plass. I det splitter nye, fancy, lyse, lekre og
innbydende apoteklokalet var det masse rom for «å kikke litt», teste litt make up, få
manikyr, sjekke blodtrykket, eller å ta en liten avstikker inn på stellerommet for å
amme, hvis man plutselig skulle få lyst til det. Eller hva med nye negler? Jeg nøyde meg med å kikke litt, jeg.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post88

Spring køen over (Farmasiliv nr 4 - 2014)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Mon, June 29, 2015 13:46:55
Jeg elsker Danmark. Jeg elsker landskapet, arkitekturen, maten, ølet, gemyttligheten. Og språket, så klart. Man kan jo ikke unngå å smile litt i skjegget når danskene flesker til med sine gromuttrykk.

Ett av mine favorittdanske ord er skraldespand. Det høres unektelig mer sjarmerende ut enn søppelbøtte, ikke sant? For ikke å snakke om viskestykke. Jeg tar gladelig oppvasken hvis jeg kan tørke med et viskestykke istedenfor et oppvaskhåndkle.

Nei, nå ta´r du pis på mig, tenker du kanskje. Nei, jeg tuller ikke med deg. Hvor tar de det fra? I sommer var jeg i Danmark, og det er jo ikke til å stikke under stol at det puttes en del godsaker i magen når man er på tur til pannekakelandet. Lange danske frokoster med øl og snaps og fete smørrebrød setter sine spor. Jeg måtte derfor krype til korset og oppsøke apoteket for å skaffe til veie noe syrenøytraliserende. Danske apotek ligner på norske, til tross for at det danske apotekmarkedet foreløpig ikke er liberalisert. Det betyr at apoteksystemet fungerer omtrent som i Norge for 15-20 år siden.

På lokalapoteket jeg besøkte var utvalget i selvvalget noe mindre enn vi er vant til, og magemedisinen var plassert bak skranken. Men hvordan forklarer jeg hva jeg skal ha? Her er det om å gjøre og ikke «jokke i spinaten», tenkte jeg, og trakk kølapp. Da fikk jeg øye på et skilt ved kassen: «Håndkøbsmedicin – spring køen over», sto det der. Fabelaktig. Ikke bare kunne jeg forsere køen av reseptkunder – jeg kunne samtidig nyte det danske sprog på sitt beste. På den annen side følte jeg at det var tryggest å klappe meg litt på magen mens jeg prøvde å forklare hva jeg trengte.

Til tross for at dansk og norsk er nært beslektet, er det ikke alltid like enkelt å gjøre seg forstått i dette landet. Det fungerte. Jeg fikk utlevert en eske Balancid, betalte og
forlot fornøyd apoteket – litt bedre i feriemagen, og litt gladere i språkøret.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post87

Lang natts ferd mot fag (Farmasiliv nr 3 - 2014)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Tue, July 01, 2014 15:18:31

I gamle dager kunne jeg ikke noe om lønn og tariff. I skikkelig gamle dager, altså. Den eneste gangen i året jeg hørte ordet “tariff” var når selveste R-mannen, altså riksmeklingsmannen, som for øvrig alltid var Reidar Webster, kom ut av den kjente døra og ga sine innholdsløse floskelsvar til pressen.

Forleden var jeg der selv, for første gang, i Riksmeklerens litt trange og litt slitte lokaler i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Her har meklingene stått i kø denne våren, og stolene er fortsatt varme når neste mekling starter. Nå var det altså Farmasiforbundets tur, med Parats tunge forhandlingsapparat i ryggen.

Det er noe eget med å sitte en hel dag, så en hel dag til – og så en hel natt – rundt et bord og knaske nøtter og sjokolade og drikke kaffe. Det gjør noe med deg. Stort sett er det forhandlingslederen og en forhandler til som er inne hos mekleren, mens resten av delegasjonen sitter og diskuterer, regner, gjesper og går hvileløst fram og tilbake. Ingen strikker. Ikke i vårt forbund, det skulle tatt seg fint ut. I etasjen over sitter farmasøytene og gjør akkurat det samme. De strikker heller ikke.

Det er en helt spesiell stemning, en merkelig dynamikk som gjør seg gjeldende når natta faller på og det drar seg mot soloppgang. Det blir gjerne fart i sakene etter at kommunikasjonsrådgiveren, i dette tilfellet meg, har sendt ut melding om at det nå mekles på overtid. Når klokka så nærmer seg morgenkvisten, er løsningen klar. Bra kronetillegg! Satsing på fag! Autorisasjon er viktig! Det får’n si. Saker vi har kjempet for i mange år måtte det altså en riksmekler og noen tunge Parat-forhandlere til for å få på plass. Fag. Autorisasjon. Kroner. Vakkert.

Du er ikke skikkelig fagforeningsmann eller –kvinne før du har opplevd soloppgangen i Grensen 3, sies det. Etter en lang natts ferd mot dag – eventuelt fag, anser jeg meg herved som fullbefaren.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post86

Å være stolt (Farmasiliv nr 2 - 2014)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 14:05:13
Yrkesstolthet har vært et av stikkordene for de siste ukenes store kampanje i Farmasiforbundet, med staselige aktiviteter på apotek over hele landet. Men hva er å være stolt? Jeg søkte opp ordet “stolt” i synonymordboka, og fikk blant annet disse treffene:


ambisiøs
bestemt
betydningsfull
blendende
bra
deilig
dyktig
edel
eksemplarisk
ellevill
fortjent
fremadstrebende
fremragende
funklende
gledestrålende
glitrende
god
guddommelig
henrykt
herlig
heroisk
imponerende
jublende
lysende
modig
målbevisst
perfeksjonistisk
strålende
tindrende
utmerket
ypperlig

Jeg synes kampanjen “Vitaminer og slagkraft” har vist at alle disse ordene er dekkende for medlemmene våre. Jeg kunne like godt skrevet “apotektekniker” i søkefeltet på synonymordboka. Bare se på bildene her i bladet og på Facebook. For en gjeng!

Det er ikke sikkert alle ordene passer for alle, men alle kan finne et eller flere ord på denne lista som de kjenner seg igjen i. Finn det ordet du liker best og tygg litt på det, gjem det bak i hodet, og hent det fram når du trenger det. Da tror jeg dagen din blir litt lysere.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post85

40 frelst i Ulsteinvik (Farmasiliv nr 1 - 2014)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 14:03:22
For noen uker siden gjorde jeg noe skikkelig slemt. Unnskyld. Jeg stjal et blad fra venterommet hos legen. Bladet het “Legedom”, og jeg klarte bare ikke å la være å rulle det sammen og putte det i veska.

For hør bare hvilke overskrifter bladet lokket med: “Puster normalt etter 20 år med astma”; “40 frelst i Ulsteinvik” og “Miraklet i mitt liv”. Det første som slo meg var at det er litt spesielt at et legekontor presenterer dette som ventelesestoff for sine pasienter. Dernest fikk det meg til å tenke på en helseminister vi hadde for noen år siden som trodde på nettopp helbredelse ved bønn. Jeg skjønte aldri hvorfor han ikke la ned hele helsevesenet og satset tungt på bønn isteden. Det enkleste er ofte det beste - og billigste, ikke sant?


Utgiver av det glossy magasinet “Legedom” viser seg å være noen som kaller seg “Misjonen Jesus Leger” (MJL), med “evangelist” Svein-Magne Pedersen i spissen. Strengt tatt fikk jeg vel inntrykk av at det er Pedersen som eier både menigheten og publikasjonen og resten av herligheten. For det mest interessante med bladet var ikke Pedersens fokus på Gud, men fokuset på Mammon.

Hovedsaken i Legedom handler nemlig om “Helbredelse ved å gi”. Her hevder Pedersen at Gud er skikkelig sjenerøs overfor dem som gir til hans (Pedersens?) sak. “Gavmildhet kan utløse store mirakler og helbredelser!” lover han. Halleluja! Jo mer du gir, jo friskere blir du, liksom? For en fantastisk deal!

Pedersen viser til flere som har gravd dypt i lommene for å donere penger til hans arbeid, og som har blitt bønnhørt rett etterpå. “Ga til MJL – ble helbredet for ME!”. Og ikke nok med det: “Ga til MJL – mottok bil!”. Fantastisk. Opp med lommeboka! Har du 365 kroner, for eksempel, kan du kjøpe Pedersens bok «Legende Kraft». “Thomas Hjellet (73) fra Heidal la boka over brystet før han sovnet. Da han våknet, var anginaplagene som han hadde hatt i nesten 20 år, borte”, forteller Legedom i en bredt anlagt artikkel. Motstående side er selvsagt viet en helsides annonse for boka, som du kan bestille fra menighetens bokhandel. Skaff deg et eksemplar i dag!

Hvor vil jeg med dette? Jo, for meg er dette en påminnelse om hvor viktig det er å skille mellom skitt og kanel – mellom humbug, kvakksalveri, svindel og lureri på den ene siden, og profesjonell helsehjelp med vitenskapelig dokumentert virkning på den andre. Du som er autorisert helsepersonell står for det sistnevnte. Fortsett med det.

  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post84

Framtida er lys (Farmasiliv nr 6 - 2013)

FarmasilivPosted by Vetle Daler Wed, May 21, 2014 13:58:10
Når det nærmer seg deadline for Farmasiliv, har jeg hektiske arbeidsdager. Jeg skriver så blekket spruter – eller snarere så tastaturet går varmt. Da kan det være fint å koble helt av med noen (velfortjente?) pauser.

Denne gangen har jeg brukt disse pausene til noe interessant. Noe vemodig, men likevel litt befriende. Jeg har ryddet på kontoret mitt. Sortert, kastet, mimret. For etter åtte år på dette rommet, nærmer slutten seg med stormskritt. 20. desember går flyttelasset fra Farmasiforbundet til Parat, og noen dager etter tropper Farmasiforbundets ansatte opp i det splitter nye YS-bygget på Grønland i Oslo.

Her skal vi bli en del av Parat-kollegiet. Det gleder jeg meg til – fusjonen med Parat er nemlig en vinnvinn-situasjon både for deg som medlem eller tillitsvalgt – og for oss som er ansatte. Som medlem eller tillitsvalgt får du bedre medlemstjenester, i Parat-sekretariatet får vi nye kolleger, noen av oss får nye oppgaver, og noen av oss skal videreføre mye av det vi har jobbet med i sekretariatet i Hegdehaugsveien.

Det betyr for eksempel at jeg skal fortsette som redaktør for den lefsa som du sitter med i hånda – samtidig som jeg skal jobbe sammen med andre kommunikasjons- og redaksjonsmennesker i et større miljø. Vi går en spennende tid i møte – og jeg synes framtida ser strålende lys ut.


God jul – og lykke til neste år!



  • Comments(0)//blogg.tekstogtanke.net/#post83
« PreviousNext »